Informasjonsside om uførepensjon   
 

Søk i våre sider:
 
 Meny:
Forsiden Vedtak i LO og fagbevegelsen Andre vedtak ABC om uførepensjon Lenker Foredrag Spørsmål fra LO Oslo, Stavanger Bakgrunn

 
  Forsiden > ABC om uførepensjon

Først tok de pensjonistene, nå tar de uførepensjonistene.

         Skrevet av Arne Byrkjeflot         

leder LO i Trondheim

 Halvparten blir ufør.

43,1 % av befolkningen er ufør når de fyller 67 år og blir alderstrygdet. 48 % av alle kvinner. Trolig over halvparten av disse er LO-organiserte. Stortingsproposisjonen, bygd på uførepensjonsutvalget, er varslet i løpet av 2010, trolig på våren. For de fleste av oss avgjøres altså alderdommen i løpet av noen måneder i 2010.


Full omlegging.

Uførepensjonsutvalget la fram sin innstilling 16.5.2007. Utvalget ble nedsatt av Bondevik, men ble utvidet av Stoltenberg med Reegaard fra LO og Magnussen fra NHO. Utvalget kommer ikke med små justeringer. Uførepensjon erstattes med uførestønad. Alle med lave pensjoner vil tape mye. Har de barn vil tapet bli voldsomt. Alderstrygda for de som har vært uføre senkes dramatisk.

Ikke lenger uførepensjonister.

Fra 1.1.2011 forsvinner uførepensjonistene. Du får uførestønad, ikke uførepensjon. Dette markerer at uføretrygd er en rettighet som ikke er varig og det normale blir at den skal vurderes på nytt etter ei tid. I dag blir uføretrygd beregnet som pensjon. Du får beregnet inntekten du hadde før du ble ufør fram til du blir 67. Så blir uføretrygda beregnet av de 20 beste åra. Du merker ikke overgangen til alderstrygd når du blir 67, du får nøyaktig det samme. Nå skal uførestønaden beregnes etter samme prinsipp som attføring, rehabilitering og midlertidig uføretrygd. Du får 66 % av inntekten i de tre beste av de 5 siste år før du ble ufør. Det er kompensasjon for inntektsbortfall, ikke en varig pensjon. Da skatter du også som lønnstaker, ikke som pensjonist. Honnørbillettene forsvinner nok også.

Ikke lenger pensjonistskatt.

I dag har uførepensjonister lavere bruttoskatt, de omfattes av skattebegrensingsregelen og har særfradrag. De betaler 3 % i bruttoskott, mot 7,8 % for lønnstakere, har særfradrag på 19 368 i året og nyter godt av den fantastisk gode skattebegrensingsregelen.


De store taperne på denne nyskaping er de med lav pensjon. Uførepensjonister flest har lav pensjon, så her er taperne i stort flertall. 19 % av alle uførepensjonister har minstepensjon, 57 000 i tallet. Halvparten av disse, 10% av alle uførepensjonister, betaler ikke et øre i skatt. Det skal det bli slutt på. De 30 000 fattigste uførepensjonistene skal fratas 20 000 kroner netto.


Uførepensjonsutvalget vil riktignok innføre en minste uførestønad på 2.1 G (153 000) i 2011. Dette ligger over minstepensjon på 2 G (145 700). Men dagens minstepensjonister og de som har noen tusener mer taper likevel 22 000 netto i året når de ikke lenger nyter godt av skattebegrensingsregelen. De store vinnerne her er de som får pensjon beregnet etter ei inntekt på 400 000 til 500 000. De tjener 15 000 netto i året. Som i pensjonsreformen overføres fra de med lav inntekt til de med høy inntekt.

Ikke lenger legens avgjørelse.

I dag er det din faste lege som vurderer din funksjonsevne på medisinsk grunnlag og gir sin anbefaling om at uføretrygd innvilges. Trygdekontoret kan overprøve dette med sin trygdelege, men på medisinsk grunnlag. Denne medisinske vurderingen av manglende funksjonsevne blir fortsatt en nødvendig forutsetning for uførestønad, men ikke tilstrekkelig. Den endelige avgjørelsen skal nå tas av NAV etter en arbeidsevnevurdering. Etter min mening er det ganske klart at en slik vurdering av en saksbehandler vil bli mye mer styrt etter budsjett og politiske konjunkturer enn en ren medisinsk vurdering.

.

36 000 mindre i barnebidrag

I dag er det slik at uførepensjonister har et behovsprøvd barnebidrag på 29 000 (0,4G). Du får fullt barnetillegg om du har pensjon under 2,6 G = 192 600 som enslig eller familieinntekt på under 3.7 G = 272 300. Dette er et fribeløp. Tjener du 20 000 over fribeløpet så trekkes halvparten. dvs. at du fortsatt får 19 000 kroner.


6 % av uførepensjonistene har barn. 15 600 får dette barnetillegget i dag. Nå skal de over på samme system som gjelder for de som er på attføring, 27 kr. pr dag 260 dager i året, 7 020 i året, ikke behovsprøvd. Det betyr at alle enslige pensjonister med 1 barn og pensjon under 192 000 taper 1 800 kroner måneden og alle med 2 barn taper 3 600 i måneden. Ganske hjerterått å ta fra barn av de fattigste uføre muligheten til en noenlunde brukbar oppvekst.


Utvalget viser til at det faktisk finnes uføre med barn som tjener bedre med barnetillegg enn de gjorde før de ble uføre. Samtidig som forskning viser at de aller fattigste i dette landet nettopp er de store barnefamiliene med lav inntekt og at uførhet har en stygg tendens til å gå i arv.


Av midlertidig uføre har hele 42% barn. De får også barnetillegget i dag. Men når både attføring, rehabilitering og midlertidig uføretrygd erstattes med arbeidsavklaringspenger fra 1.3.2010, så blir det et likt barnetilegg. Og det blir neppe det høyeste.

Store tap som alderspensjonist.

Levealdersjustering:

Det viktigste kuttforslaget er at også uførepensjonistene skal omfattes av levealdersjusteringa. Det betyr at når levealderen øker, så skal pensjonene minskes tilsvarende. I 2025 betyr det 10 % mindre i pensjon. Utvalget argumenterer sjøl for at uføre burde vært holdt utenfor, siden de faktisk ikke kan velge å jobbe lengre for å unngå tap. Logikken i pensjonsforliket er jo at vi andre kan ta igjen tapet når levealderen øker med et år, ved å jobbe 8 måneder lengre. Dette er umulig for uføre. Likevel ender altså utvalget opp med å la uføre rammes av levealderjustering. Som de selv sier: Ellers vil halvparten av innsparingen i pensjonsreformen forsvinne, siden nesten halvparten er ufør den dagen de blir alderspensjonister.

Uføre er nok ikke de som har lengst levealder. Nå skal de betale for at andre har vært mer heldige med jobb og helse og lever lengre enn før.


Manglende opptjening.

Utvalget har to forslag til hvordan de kan redusere alderspensjonen til uføre ytterligere. Modell 67 betyr at opptjening av pensjon stanser ved 62 år. Det betyr at alle som er blitt uføre før 62 år taper 5 opptjeningsår. Pensjonen reduseres med 12,5 %. Modell 62 er mer innfløkt. Da skal alderspensjonen vare et år lenger, fra 66 år. På det taper du 5,6 %. I tillegg mister du et opptjeningsår og taper 2,5 % mer.


Vi inviteres til å velge mellom å miste en åttendedel av pensjonen fra 67 år eller en tolvtedel fra 62 år. Vi må avvise begge. Men jeg bruker modell 67 i beregningene mine. Siden både Magnussen fra NHO og Reegaard fra LO støtter den første modellen, så er den nok mest sannsynlig.


I tillegg får du ikke lenger full opptjening for de år du går på rehabilitering, attføring eller midlertidig uføretrygd. Midlertidig uføretrygd er blitt regelen dersom du kan tenkes å bli arbeidsfør de første fire år. Her vil pensjonen bli beregnet ut fra stønaden, ikke tidligere inntekt slik det er i dag. 6 år på midlertidige tiltak betyr 2 tapte opptjeningsår, 5 % lavere pensjon.


Dramatisk senking av alderspensjonen for uføre.

Virkning

Født 1949

Født 1963

Levaldersjustering

3 %

10 %

Manglende opptjening

12,5 %

12,5 %

6 år midlertidig stønad

5 %

5 %

Totalt senket pensjon

20 %

28 %






Avler minstepensjonister.

Den nye reformen avler minstepensjonister. Det skyldes kombinasjonen av at opptjening stanser ved 62 år og de fleste uførepensjonister vil få flere år på midlertidige stønader med lav opptjening av pensjon.



Uføreforsikringenes sikre død i privat sektor.

I de nye obligatoriske tjenestepensjonsordningene fins det knapt uføreforsikring. Men fortsatt har 400 000 arbeidstakere i privat sektor beholdt de gode ytelsesbaserte ordningene som nesten alltid har gode uføreforsikringer. Noen på 60 %, andre på 65 % eller 66 %, noen få helt oppe i 70 % av tidligere inntekt. Utbetaling beregnes som forskjellen på for eksempel 66% av lønn og det du ville fått i folketrygd med denne lønna. Formelt sett kan avtalene fortsette, med samme tillegg til folketrygdens uførestønad som i dag. Men dette er en god mulighet for bedriftene til å kvitte seg med dyre ordninger som normalt ikke er avtalefestet. Spesielt siden de med ny folketrygd blir mye dyrere. Uførepensjonene representerer om lag en tredjedel av alle utgifter til pensjon. Og om de skulle fortsette, så blir ordningene like usosiale som den nye offentlige uførestønaden. Tar fra de lavtlønte og gir til de med god inntekt.


Har offentlig uførepensjon ei framtid?

De offentlige uførepensjonene er med et slag null verdt. De garanterer 66 % og det gir jo den nye uførestønaden. Så dermed må offentlig ansatte i stat og kommune reforhandle hele avtalen. Da får de to problemer. Det blir mye dyrere å kompensere fordi mye mer går bort i skatt og fordi den nye uførestønaden bare gis av inntekter opp til 6G=438 000. Dagens offentlige pensjon garanterer 66% helt opp til 12 G = 876 000.

Det andre er modellen. Taperne er de lavtlønte og de med svært høye lønninger. Det blir ikke mulig å kompensere med en ny bruttogaranti på for eksempel 80 %. Dermed forsvinner bruttogarantien. Det er i så fall ei mine under hele det offentlige pensjonssystemet.

Det store med dagens offentlige pensjonssystem er jo nettopp det at du har samme livsvarige pensjon når du blir 65 uansett om du ble ufør eller gikk av med AFP på et tidligere tidspunkt. Det er dette prinsippet som ny uførestønad gjør umulig å videreføre.


Hva må vi gjøre?


Det aller viktigste å slå tilbake er forslaget om å gå fra uførepensjon til uførestønad, fra pensjonist til lønnstaker. Det er ikke mulig å videreføre de gode uførepensjonene i det offentlige og heller ikke de gode ytelsesbaserte ordninger i privat næringsliv, med et slikt prinsipp. I tillegg er det en overføring fra de med lav pensjon til de med høy pensjon.

Det nest viktigste er å slå tilbake levealdersjustering for uføre. Det er helt urimelig og umulig å argumentere for. Det er en ren straff.

Det tredje er at uføre skal tjene opp pensjon til 67 år fortsatt. Perioder med midlertidig uføretrygd, attføring eller rehabilitering skal beregnes etter den inntekt de hadde før de ble syke.

Det fjerde er å beholde det behovsprøvde barnetillegget. Det er helt avgjørende for barndommen til barn av fattige uføre, spesielt enslige.


Utvalget har et eneste forslag til forbedring av dagens ordning. At det skal være mulig å bli uføretrygdet ned til en tredjedel, mens du i dag må være minst 50 % arbeidsufør.

FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) har vært opptatt av et større fribeløp. Inntekt du kan ha uten at det trekkes i pensjon.. Det er ingen grunn til å kutte ned på dagens fribeløp på 1 G ned til 15 000 slik utvalget foreslår.


Varig uførepensjon.

Bakgrunnen for utvalgets forslag er nok at de tenker seg en ordning der uførestønad, tidsbegrenset uførestønad, attføring og rehabilitering i praksis blir en ordning. Der det er flytende grenser. Da blir det vanskelig å opprettholde forskjellig skatt, forskjellig barnetillegg og forskjellig fribeløp.


I dette systemet blir vedtak om varig stønad mer og mer sjeldent. I enda flere år må folk som er uten sjanse i dagens arbeidsliv gå den ydmykende veien om midlertidige vedtak. Ikke nok med at du har gitt all din arbeidsevne, du skal i tillegg fratas din siste sjølrespekt før du forlater arbeidslivet for godt. Alle som har søkt om varig uføretpensjon gjennom dagens system vet hvilken bør som lettes når du endelig vinner gjennom.


Arbeidslinja.

Så handler det om arbeidslinja og den ydmykende behandling vi skal møte med vurdering av restarbeidsevne og midlertidige vedtak. Resultatet blir kanskje det samme, men det er en dårligst mulig start på en verdig alderdom.

Overlever skattebegrensingsregelen og barnetilegg arbeidslinja?

Skattebegrensingsregelen er den aller mest sosiale ordninga i hele vårt skattesystem. Den gjør det mulig for minstepensjonister å overleve, fordi de nesten ikke betaler skatt. Og langt ut over minstepensjon fører den til lavere skatt enn lønnstagere, en tommelfingerregel er minst 10 % lavere. Men sett fra arbeidslinjas forkjemperes synspunkt er den en dårlig ordning. For når du passerer fribeløpet så trekkes du 55 % i skatt. På samme vis blir det om du har 192 000 i pensjon og får deg en liten jobb. Da mister du barnetillegget. Slik fungerer sosiale ordninger, De er umulig å lage uten slike bivirkninger. Men her er medisinen så god at alle bivirkninger overskygges.


Til nå har jeg trodd at det å ta fra de som har mest behov barnetillegg rett og slett faller på sin egen urimelighet. Men det er vanskelig å tenke seg hva Jens Stoltenberg, Dag Terje Andersen og Bjarne Håkon Hanssen ser som rimelig. Jeg trodde heller aldri at de kunne lykkes med å ta AFP-tillegg fra slitne 62 åringer og gi til friske professorer som jobber til de er 70. Men de gjorde det. Jeg tror de er villig til å ofre det meste på arbeidslinjas alter.


Odelstingsproposisjon 111

Handler egentlig om AFP. Men i samme åndedrag fratas vi retten til AFP dersom vi mottar delvis uføretrygd etter 62 år. Det betyr at du må si ifra deg uføretrygd nøyaktig måneden før du fyller 62 år og gå over på AFP. Da er du garantert en kraftig inntektsnedgang og en varig lav pensjon. Alternativet er å fortsette på delvis uføretrygd og håpe du holder til du er nærmere 67 år slik at det blir litt pensjon å leve av.

Trolig blir det ikke noe valg. De fleste har nok ikke tjent opp nok til å få lov å gå av ved 62 år og må vinke farvel til det livsvarige AFP-tillegg som blir de friske til del. Slik blir det når sosiale ordninger erstattes med en ren forsikringsbasert system.


Arne Byrkjeflot 06.10.2009


To eksempler, begge født i 1949.


Pia er født i 1949. Hun begynte å arbeide ved 27 år og hadde ei inntekt da hun ble syk i 2004 på 5G ( 364 000). Fra 2005 går hun på rehabilitering, attføring og midlertidig uføretrygd i 6 år før hun blir uføretrygdet i 2011 på ny ordning.

I dagens system ville hun fått uførepensjon fra 62 år og senere alderspensjon fra 67 år på 195 000. Skatt = 14000. Netto 181 000.


Nå får hun først en uførestønad på 66 % =240 000. Skatt = 61 000 Netto 179 000. Hun taper et par tusenlapper årlig til hun blir 67. Ikke så galt.


Når Pia blir 67 så har hun bare 35 år fra hun begynte 27 år gammel til opptjeningen stanset ved 62 år. , i tillegg har hun mistet to opptjeningsår fordi hun gikk 6 år på forskjellige stønader. Hennes pensjon blir redusert til 33/40- deler av 195 000 til 162 000. Dette blir i tillegg levealderjustert med 3 % og hun havner på 157 000. Tap 34 000 årlig.


Mia er født i 1949, men har bare 4G i inntekt. Hun opplever nøyaktig det samme som Pia. I dag ville hun fått en uførepensjon og senere alderspensjon på 165 000. Betalt skatt på 5000 og hatt 160 000 netto. I stedet får hun en uførestønad på 192 000. Hun betaler i skatt 44 000 og sitter igjen med 148 000. Hun taper 12 000 i året til hun blir 67.

Når hun blir 67 senkes pensjonen til 135 000. Men hun berges av minstepensjonen på 145 700. Men den blir også levealderjustert og hun havner på 141 000. Tap 24 000 årlig livsvarig.



To eksempler, begge født i 1963

Akkurat som Pia og Mia starter Liv og Siv ved 27 år og har lønn før de ble syke på henholdsvis 5G og 4G. Men siden alleårsregelen nå gjelder, så regner vi med at gjennomsnittslønna de første 20 år lå 0,5 G = 36 000 lavere enn sluttlønna. Med dagens folketrygd ville de kommet ut akkurat som Pia og Mia. De ville også tjent eller tapt akkurat like mye i tida før de fyller 67 og blir alderspensjonister.


Men når de fyller 67 år i 2030 så blir de begge minstepensjonister. Og da vel å merke på den nye minstepensjonen som er levealderjustert ned til 130 000. Liv taper 51 000 årlig, Siv taper 35 000 årlig



 
Utviklet av Itpays as   Henvendelser rettes til aksjon@uforepensjon.no